INT. SKOLEBIBLIOTEKET - INNLEVERINGSSKRANKEN - LUNSJ
Ada, elleve år, sitter rakrygget bak innleveringsskranken med et laminert skilt som sier ELEVBIBLIOTEKAR. Milo skyver en slitt bok bort på skranken og snur seg for å gå.
Ada
Stopp. Bøker leveres til en bibliotekar, ikke til en skranke.
Milo
Skranken står rett ved siden av deg. Den er jo nesten armen din.
Ada
Denne boka ble lånt ut da vi var sju. Nå er vi ti.
Milo
Jeg er en forsiktig leser.
Ada
Tre år er ikke forsiktig. Tre år er å flytte inn sammen med den.
Milo
Hvor mye er gebyret? Jeg har fire mynter og en knapp. Det er en veldig fin knapp.
Ada
En mynt om dagen. Jeg regnet det ut i lunsjen. Tusen og seksennitti mynter, for det var et skuddår. Og fru Pell lot meg sitte alene ved skranken denne uka. Alene betyr ingen knapper.
Milo
Okei. Hva om du bare stempler den, og ingen åpner den noen gang igjen?
Ada slår opp de siste sidene i boka og blir helt stille.
Ada
Milo. Noen har skrevet på side hundre og tolv. Og på baksiden. Og i den lille kortlommen.
Milo
Ikke skrevet på. Rettet. Det ble for lite plass.
Ada
Å skrive i en bok er skade. Skade havner i Den røde mappa, og ingen i Den røde mappa får låne noe mer.
Milo
Les den før du bestemmer deg. Vær så snill.
Ada
«Biscuit døde ikke. Biscuit var bare ekstremt trøtt. Han sto opp og spiste en sandwich.»
Milo
Sandwichen er sånn at du skjønner at han har det bra.
Ada
Biscuit dør på side hundre og elleve. Det er hele boka. Hele klassen vår gråt. Haddad gråt, og han er gymlærer.
Ada
Bibliotekarer gråter ikke. Vi stempler.
Milo
Jeg leste siste side elleve ganger. Han døde hver eneste gang. Noen måtte gjøre noe.
Ada
Og så gjemte du den i tre år.
Milo
Jeg gjemte den for lillebroren min. Han tror at alle hunder i alle bøker er hunden vår.
Ada
Så hvorfor leverer du den i dag?
Milo
Fordi bok to kom på mandag. Den ligger på vognen din. Biscuit er på omslaget. Så enten lever han, eller så er det et skikkelig slemt omslag.
Ada tar blyanten bak øret til Milo, visker ut en linje og skriver med små, ryddige bokstaver.
Ada
Nei. Han ville aldri spist en sandwich. Han spiser bare skorper, det står på side ni. Og han flyr ikke over skolen, det er bare tåpelig. Han går hjem den lange veien, forbi bakeriet, og alle venter ved porten.
Ada stempler den gamle boka, tar den nye fra vognen og skyver den bort over skranken.
Ada
Levert. Ny frist om to uker, ikke om tre år. Og hvis det skjer ham noe i denne, kommer du til meg først.