INT. FAMILIEHJEM - GANG - SEN ETTERMIDDAG
Theo sitter på kne ved en liten tredør, med en gammel messingnøkkel klar i låsen. Mara kommer inn med den siste flytteesken og bråstopper.
Flytteesken glipper mot hoften til Mara.
Mara
Si at det der er en flaskeåpner.
Theo
Den åpner noe. Så teknisk sett er du veldig nær.
Mara
Mamma sa at det ikke var noen dør under trappen.
Theo
Mamma sa også at veggen var massiv. Massive vegger pleier ikke å ha hengsler, Mara.
Mara
Sett panelet tilbake. Eiendomsmegleren kommer om atten minutter, og vi skal ikke forklare hemmelig snekkerarbeid for en fremmed.
Theo
Flott. Da har vi sytten minutter på å finne ut hvorfor alle løy.
Mara
Ingen løy. Det er sikkert et gammelt kullskap.
Theo
Med initialene våre skåret inn over låsen? Dine først, mine under, med pappas håndskrift?
Mara
Du vet ikke at det er hans.
Mara
Jeg trenger ikke. Nøkkelen går rundt to ganger, så setter den seg fast. Du kommer til å knekke den.
Theo
Interessant at du vet det om en dør som ikke finnes.
Theo
Spør ordentlig. Som om jeg er en person i denne familien, ikke en røykvarsler du kan ta batteriene ut av.
Mara
Theo, vær så snill, gi meg nøkkelen.
Theo
Fortell meg heller hvor den var før jeg fant den sydd inn i den grønne kåpen til pappa.
Mara
Den kåpen gikk til gjenbruken i fjor vinter.
Theo
Nei. En pose gikk dit. Du flyttet kåpen opp på loftet og håpet jeg skulle slutte å lete.
Mara
Jeg håpet vi kunne flytte uten å gjøre hver eneste eske til en etterforskning.
Theo
Jeg håpet søsteren min ikke skulle gjemme bevis i isolasjonen. Vi er begge skuffet.
Mara
Jeg åpnet den én gang. I januar. Det er det du vil høre, ikke sant? Jeg åpnet den, og så lukket jeg den igjen.
Mara
Lov at du ikke gjør dette til en av teoriene dine om tunneler, tidsmaskiner eller at pappa bor bak varmtvannsberederen.
Theo
Nei. Du får ikke bestemme hvilken reaksjon jeg skal ha før du forteller sannheten.
Mara
Trapper. De gikk lenger ned enn kjelleren, selv om kjelleren slutter rett der. Og jeg kunne høre et tog.
Theo
Det har ikke gått noen jernbane i nærheten av dette huset på seksti år.
Mara
Jeg vet det. Likevel kjente jeg lukten av varmt metall. Så så jeg perrongen der pappa forlot oss, akkurat slik den var den morgenen.
Theo
Så du den gjennom døren?
Mara
Ikke som et bilde. Gangen strakte seg helt til tapetet ble til fliser på stasjonen. I ett sekund var dette huset og den perrongen samme sted.
Theo
Og likevel gikk du ned de trappene alene. Det er enten utrolig modig eller det mest Mara-aktige valget noensinne.
Mara
Jeg så kofferten hans. Jeg hørte meg selv rope fra bilen. Jeg lukket døren før jeg måtte høre resten.
Theo
Så du bestemte at jeg aldri skulle få vite det.
Mara
Du var ni. Du lot fortsatt utelyset stå på for ham. Hva skulle jeg gjøre, invitere deg ned for å se ham dra to ganger?
Theo
Du var tolv. Hvorfor oppfører alle seg som om du ble reserveforelder den dagen du fylte tolv?
Mara
Fordi noen måtte merke når du trengte middag. Noen måtte få mamma til å slutte å gråte lenge nok til å signere skoleskjemaene dine.
Theo
Og noen burde ha fortalt deg at kofferten til pappa var pakket før du ropte til ham.
Mara
Du husker ikke den morgenen.
Theo
Jeg husker at jeg gjemte meg bak kåpene. Jeg husker at han sjekket togtiden før du kom ned. Det var ikke du som fikk ham til å dra.
Mara
Mamma sa at du sov gjennom alt.
Theo bretter ut et firkantet ark som er blitt mykt i brettene.
Theo
Mamma sier ting når sannheten har skarpe kanter. Hun la også denne i fôret.
Theo
Bare rundt førti ganger. Døren åpner seg for to. Den viser sannheten én person ikke kan bære alene. Hennes ord, ikke pappas.
Mara
Hun visste at jeg hadde åpnet den.
Theo
Jeg tror hun ventet på at du skulle slutte å gå ned dit alene.
Mara
(knapt mer enn en hvisken)
Hvis den viser perrongen igjen, klarer jeg kanskje ikke å røre meg.
Theo
Da skal jeg være så irriterende at du gjør det. Det er det jeg er best trent i.
Mara
Én omdreining hver. Hvis noe føles galt, lukker vi den. Ingen diskusjon.
Mara legger hånden over Theos. Nøkkelen går rundt én gang, så to. Bak døren høres drønnet fra et tog langt borte, fulgt av myke bølgeslag. Søsknene ser på hverandre før klinken løfter seg.
Theo
Én omdreining hver. Og denne gangen får vi begge huske hva som skjer.