blablabla, for redaktører og presse

blablabla startet med en telefon som aldri ble tatt. Elias hadde en audition neste morgen og fant ingen til å lese den andre delen. Å øve mot et taleopptak kjentes feil - å snakke oppå et opptak av deg selv er ikke å spille mot noen. Det måtte finnes en bedre øvingspartner, og fantes den ikke, måtte den bygges.

Den første versjonen var et helgeprosjekt. Den leste den andre karakterens replikker og ventet på at du sa dine. Det var alt. Første gang en skuespiller brukte den og sa "dette funker jo faktisk", ble prosjektet alvor.

Den gylne regelen kom tidlig og har aldri rikket seg: avbryt aldri skuespilleren. Ingen coaching, ingen ekstra tekst lest høyt, appen venter så lenge det trengs mens det er din tur. Hver eneste avgjørelse siden er målt mot den regelen.

Under panseret kobler en pipeline som kjører på enheten sammen en stemmeaktivitetsdetektor i Core ML med Apples talegjenkjenner og et sett kart over likeverdige uttrykk per språk. Kartene betyr mest for nordisk klassisk tekst - en skuespiller som leverer Ibsen eller Holberg skal ikke trekkes for diksjon som er riktig for sin tid. Få apper kan fortelle den historien.

I dag er de største brukergruppene Danmark, USA og Storbritannia, fra dramaskolesøkere som øver audition-sider til film- og TV-skuespillere i jobb som forbereder selftapes. Den blir et enmannsprosjekt med vilje - håndverket i appen speiler håndverket til dem som bruker den.