EXT. BUSSHOLDEPLASS I BYEN - NATT
Samira løper inn i busskuret og finner Eli ved den gule linjen med en liten koffert, den gamle husnøkkelen til moren deres og en papirbillett. Måneklart glass skjuler førersetet.
Eli
Du fant meg fortere enn jeg trodde. Jeg la inn tre feil svinger i lappen.
Samira
Gå vekk fra døren. Nå. Jeg bryr meg ikke om hvor smart den lappen var.
Eli
Du burde bry deg om at bussen ikke står i rutetabellen.
Samira
Det er den beste grunnen til ikke å gå inn i den.
Eli
Det står Siste buss til månen på skiltet.
Samira
Skilt går i stykker. Forrige måned påsto sekseren at den skulle til akvariet.
Eli
Sekseren hadde rutenummer, sjåfør og hjul som faktisk var borti veien. Se.
Samira
Jeg ser en buss med mørklagte vinduer som står parkert etter rutetid. Det er ikke magi. Det er en politianmeldelse.
Eli
Politianmeldelser kommer vanligvis ikke med billetter trykt med mammas håndskrift.
Samira
Hvor fikk du den fra?
Eli
Inni astronomiatlaset hennes, under siden som heter Steder vi fortsatt må dra til.
Samira
Det atlaset lå forseglet i flytteesken min.
Eli
Teipen din bretter seg mot venstre når du har dårlig tid. Billetten ventet på oss begge.
Samira tar billetten uten å krysse den gule linjen. Papiret er varmt til tross for den kalde luften, og et halvmåneformet hull mangler i det ene hjørnet.
Samira
Det står én passasjer.
Eli
Hold den under lyset i skuret. Datoen er i dag, og avgangen er midnatt.
Samira
Ti timer før flyttefolkene tømmer huset vårt. Den som lagde dette, visste nok til å skremme deg.
Eli
Eller så lagde mamma den før hun ble syk, fordi hun visste at vi kom til å trenge den i kveld.
Samira
Det går ingen vei til månen, Eli. Det går knapt noen vei forbi steinbruddet.
Eli
Jeg vet det. Jeg er tretten, ikke en dekorativ månepute. Men denne bussen skal ikke være her.
Samira
Da er vi enige. Vi går hjem, vekker pappa og ringer noen som har lommelykt og myndighet.
Eli
Jeg må gi mamma nøkkelen hennes først.
Samira
Tok du med husnøkkelen? Pappa har lett i alle eskene siden middag.
Eli
Hun sa hun kom til å trenge den når hun kom tilbake. I morgen åpner den inngangsdøren til noen andre.
Samira
Mamma kan ikke bruke en nøkkel. Det vet du.
Eli
Jeg vet det. Derfor må jeg slutte å holde den klar til henne.
Samira
Vi kan legge den ved treet hennes i morgen. Vi går ikke på en spøkelsesbuss for å levere tilbake eiendeler.
Eli
Treet er der alle andre bestemte at hun hører hjemme. Hun sa alltid at hun elsket oss til månen og tilbake.
Samira
Det var et uttrykk, ikke et reisetips. Hun sa også at du kunne spise brokkoli hvis du lot som det var små trær.
Eli
Jeg vet hva et uttrykk er. Jeg vet også at du ikke har sagt navnet hennes på seks måneder.
Samira
Ikke gjør sorg til en utfordring. Hent kofferten din.
Eli
Hele hjemmet vårt står pakket i en varebil. Du begynner på universitetet om to uker, pappa jobber natt, og alle rommene gir allerede ekko. Hvilken del mener du?
Samira
Den delen med folk som vet hvor du er, og dører som ikke forsvinner ved midnatt.
Eli
Du lager planer som om alt er en nødutgang. Du spør aldri om jeg vil forlate rommet.
Samira
Jeg sørget for frokost, signerte skjemaer og holdt pappa på beina. Det at vi fortsatte fremover, hindret oss i å falle fra hverandre.
Eli
Du fortsatte så fort at ingen av oss fikk stanse der mamma manglet.
Samira
Ikke bruk henne til å gjøre denne bussen trygg.
Den sølvfargede bussen senker seg med et mykt, mekanisk sukk. Ingen sjåfør viser seg. Klokken i busskuret klikker til 23.58, og bleke bokstaver kommer til syne langs kanten av billetten.
Eli
Jeg bruker sannheten til å få deg til å stanse.
Samira
Setter du én fot innenfor, blir jeg med. Jeg lar ikke det siste hun etterlot seg, ta deg alene.
Eli
Bra. Det er det jeg har ventet på.
Samira
Planla du å skremme meg til å gå om bord?
Eli
Jeg planla å få deg til å lese sølvskriften. To søsken. Én sannhet hver. Ingen dør lukker seg før begge kan vende tilbake.
Samira
Min sannhet er at hvis denne når frem til henne, er jeg redd for at jeg kommer til å be om å få bli. Jeg er sint fordi hun døde, og livredd for at hun skal se hvor dårlig jeg har klart meg uten henne.
Eli
Det holder. Vi trenger ikke gå om bord. Jeg ville ha deg her ved holdeplassen sammen med meg, ikke strandet på månen.
Eli legger nøkkelen i den åpne håndflaten hennes, men holder fortsatt i ringen. Samira river billetten pent i to og gir ham den ene halvdelen. Bussdørene lukker seg uten en eneste passasjer. Skiltet skifter fra MÅNEN til HJEM før bussen ruller lydløst ut i mørket.
Samira
Gi meg nøkkelen. Ikke for at jeg skal ta den fra deg. Jeg vil at vi bærer den sammen til vi velger hvor den hører hjemme.