Klokka to om natta tar mannen til Ruth henne på vei inn fra bilen i innkjørselen. Der har hun sittet de fleste netter siden mars. Hun starter aldri motoren.
Casting
kvinne, 30 til 50 år
Lengde
Omtrent 107 sekunder
Vanskelighetsgrad
Avansert
Setting
Gangen i et familiehus klokka to om natta. Skolesekker står i trappa, bilnøklene er fortsatt i hånden hennes.
Sceneoverskrift
INT. GANG - NATT
Merknader om innhold
Utmattelse i familielivet og Ekteskap; ingen konflikt vises
Ruth lukker ytterdøra bak seg så stille hun kan. Mannen hennes står i trappa i mørket, med lys fra mobilen i hånden. Hun løfter en hånd før han rekker lysbryteren.
Ruth
Ikke slå på taklyset. La det være. Jeg vet at du så meg. Du trenger ikke stå sånn, med mobilen, som om du skal ringe noen. Hvem skulle du ringe?
Siden mars. De fleste netter. Ikke hver natt. Når det blir stille i huset, går jeg ut og setter meg i bilen. I innkjørselen. Jeg drar ingen steder. Det er det jeg trenger at du hører. Jeg starter den aldri. Jeg vrir nøkkelen akkurat langt nok til å få på radioen, og det er en kanal som melder været for båtene hele natta. En mann som leser opp vindstyrker for steder jeg aldri kommer til å dra. Og der sitter jeg.
Førti minutter. En time. Så kommer jeg inn og legger føttene på din side, og du sier 'hvor har du vært' i søvne, og jeg sier 'på do'.
Du vil vite hva som er galt. Ingenting er galt. Det er det jeg ikke får deg til å forstå. Jeg har lett etter det som er galt. Det er ikke deg. Det er ikke jentene. Det er det at fra halv sju om morgenen er det alltid noen som sier 'mamma', eller 'har du sett', eller 'kan du bare'. Og bilen er det eneste rommet i dette huset hvor ingen finner døra.
Ikke ta nøklene. Jeg ser at du tenker på nøklene.
Gå og legg deg igjen, hvis du vil. Eller. Det ligger et pledd i baksetet, under fotballtøyet. Du kan ta det med. Du kan sitte i passasjersetet uten å si noe, og så kan vi finne ut hvor det blåser i natt.