EXT. REKKEHUS - INNGANGSDØR - KVELD
Owen står et helt skritt fra døra i arbeidsklærne sine. Fjortenåringen som åpnet, holder fortsatt en hånd på dørhåndtaket. Owen peker på ham.
Er faren din hjemme? Nei. Bra. Det er ikke ham jeg skal snakke med. Det er deg. Bli der, det går fint. Jeg kommer ikke inn.
Du vet hvem jeg er. Du kjenner sønnen min. Isaac. Liten, briller, gjør den greia med ermene. Du har kastet sekken hans i søppelkassa ved busskuret. Hver dag siden skoleferien. Han har sagt til moren sin at han mister den. Sju sekker. Jeg har kjøpt sekker, Callum. Jeg har kjøpt dem i pakker.
Jeg kom hit for å skremme deg. Det skal jeg være ærlig på. Jeg satt i varebilen i tjue minutter og tenkte ut hva jeg skulle si. Jeg hadde en tale. Det var mange ord i den som moren din ikke ville likt.
Så pekte jeg på deg nå nettopp, og du gjorde det der. Med armen. Opp. Før jeg var ferdig med å peke.
Den armen er rask, gutten min. Jeg kjenner den armen. Jeg hadde en sånn. Faren min var en stor mann på et lite kjøkken, og jeg hadde den raskeste armen i gata. Og hver dag på skolen fant jeg en som var mindre enn meg, og kastet sekken hans i søpla.
Ikke Isaac. En annen, før du ble født. Danny Moss. Jeg tenker mer på Danny Moss enn på faren min.
Så nå skal jeg gjøre dette. Ingenting. Jeg sier det ikke til skolen, og jeg sier det ikke til faren din. Jeg sier det ikke til faren din, Callum. Hører du?
Men i morgen, ved busskuret, tar du opp sekken hans, gir ham den og sier 'her'. Ett ord. Det er alt du skal gjøre.
Her er nummeret mitt. Du ringer ikke for å snakke om Isaac. Du ringer hvis du noen gang trenger en varebil.