INT. TINGHUSET - KORRIDOR UTENFOR RETTSSAL TO - DAG
Kasia sitter på benken med kåpa allerede kneppet igjen. Ruth kommer ut av rettssalen med en saksmappe og to pappkrus med vann.
Kasia
Det er kaldt der inne.
Ruth
Det er kaldere her ute. Tolv minutter, så er du tilbake i vitneboksen. Drikk litt vann.
Kasia
Jeg går ikke tilbake.
Ruth
Du er fortsatt under ed. Går du ut av bygningen, utsteder dommeren en pågripelsesordre, og du kommer tilbake i ettermiddag i en politibil. Det er ikke en trussel. Det er prosedyren.
Kasia
Broren hans sitter i andre rad. Da jeg sa parkeringsplassen, formet han navnet på gata mi med leppene.
Ruth
Jeg tar det opp med dommeren før vi fortsetter. Vaktene kan flytte ham.
Kasia
Flytte ham hvor da? Til tredje rad?
Ruth
Kasia. Du er den eneste som så ham på den parkeringsplassen. Hvis du ikke fullfører forklaringen din, går han ut herfra klokka fire, og broren hans kjenner fortsatt gata di.
Ruth
Det skal være sant. Forsvareren kommer til å gå tilbake til lyset. Du kommer til å si det du sa i forklaringen din. Lampen over betalingsautomaten var på, og du så ansiktet hans i fire sekunder.
Kasia
Det var ikke fire sekunder.
Ruth
Forklaringen din sier fire.
Kasia
Etterforskeren din sa fire. Han sa: vil du si noen få sekunder? Jeg sa: kanskje. Han skrev fire.
Kasia
Jeg så en jakke. Grønn, med oransje inni hetta. Jeg så en mann som løp, og jeg så jakka.
Ruth
Du pekte ham ut blant åtte menn. Du nølte ikke engang.
Kasia
Fordi jeg allerede visste hvilken. Etterforsker Brandt viste meg et fotografi i bilen sin, dagen etter. Ett fotografi. Han sa: er det ham? Jeg sa: jeg tror det.
Ruth
Hvem andre var i bilen?
Kasia
Ingen. Han sa at det ikke var offisielt, at det bare ville hjelpe meg å føle meg klar. Så la han fotografiet tilbake i hanskerommet og kjøpte meg en kaffe. Så. Si hva jeg skal si. Du er flink til det. Si det, så sier jeg det ord for ord.
Ruth
Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal si.
Kasia
Du har fortalt meg hva jeg skal si i sju måneder.
Ruth
Jeg har lest opp for deg det du fortalte oss.
Kasia
Hva sier jeg da når han spør om lyset?
Ruth
Sannheten. Lyset, jakka, bilen, fotografiet. Alt sammen.
Kasia
Da går han ut herfra klokka fire, og broren hans kjenner fortsatt gata mi.
Ruth
Ja. Og før du sier noe av det der inne, sier jeg det til dommeren. Det er min sak og min etterforsker, og jeg burde ha stilt deg det spørsmålet for sju måneder siden.
Kasia knepper opp kåpa, tar den av og legger den over armen.
Kasia
Hvor kommer du til å sitte?
Ruth tar allerede frem telefonen.
Ruth
Første rad. Mellom deg og andre rad. Gi meg to minutter nå. Jeg må fortelle en dommer at saken min nettopp har endret seg.