INT. FARENS LEILIGHET - SEN ETTERMIDDAG
Lena snurrer ledningen til telefonsvareren rundt apparatet og senker det ned i en eske som skal gis bort. Sam tar det opp igjen før hun rekker å lukke lokket.
Sam
Det står gis bort på esken, ikke ødelegg bevis.
Lena
Det er en telefonsvarer med et nedsmeltet sjutall. Ingen har brukt den siden 2009.
Sam
Han brukte den. Hver dag. Han stolte mer på det røde lyset enn på noen av oss.
Lena
Beskjeden ligger på telefonen min, ikke på maskinen. Maskinen skal ut.
Sam
Du sa den var for forvirret til å bety noe. La meg høre det selv.
Lena
Det er fire minutter med pusting, skapdører og at han glemmer hvorfor han ringte. Det er ikke sånn han bør huskes.
Sam
Så du har hørt på den.
Lena
Nok til å vite at den var privat.
Sam
Privat mellom datteren som ikke tok telefonen, og faren som døde to dager senere? En beleilig liten krets.
Lena
Jeg satt i et budsjettmøte. Jeg ringte avdelingen klokka seks. Han sov.
Sam
Jeg vet det. Jeg holdt telefonen ved siden av ham mens du spurte sykepleieren om utskrivningspapirene.
Lena
Noen måtte spørre. Du fortsatte å si i morgen helt til det ikke fantes flere morgendager med en plan i.
Sam
Jeg fortsatte å si i morgen fordi han ombestemte seg hver gang heisdørene åpnet seg.
Lena
Og jeg fant et sted, betalte depositumet, ordnet transport og tok skylden da han nektet.
Sam
Du tok telefoner. Jeg fulgte ham på toalettet klokka tre om natten. Vi kan begge lage lister.
Lena
Det er nettopp derfor jeg ikke gir deg enda et opptak til samlingen av anklager.
Sam
Tror du jeg vil høre ham si at du hadde rett?
Lena
Jeg tror du vil ha et vitne som ikke kan rette på deg.
Sam
Og du vil at slett skal bety barmhjertighet, fordi skyldfølelse høres mindre imponerende ut.
Lena
Greit. Jeg svarte ikke. Jeg så navnet hans, snudde telefonen og fullførte møtet. Var det den tilståelsen du trengte å få ut i rommet?
Sam åpner en liten notatbok på en side markert med en gammel apotekkvittering. Tre ord er understreket med farens ustødige hånd.
Sam
Jeg må vite hvorfor det står siste beskjed, leilighet, Sam i notatboken hans. I den rekkefølgen.
Lena
Han skrev lister med vær, skjeer og statsministerens sko.
Sam
Han strøk også eiendomsmegleren etter at du bestilte verdivurderingen. Du får ikke bestemme hvilken forvirring som teller.
Lena
Hvis vi spiller den av, får du ikke stanse etter hver setning og sette ham på tiltalebenken.
Sam
Hvis vi spiller den av, får du ikke stoppe før navnet mitt.
Lena
Jeg sa aldri at navnet ditt var med.
Sam
Du så nettopp på notatboken i stedet for på meg.
Lena legger telefonen på det bare gulvet og starter talemeldingen. Lyden av farens innspilte pust fyller leiligheten før ordene kommer.
Lena
Sett deg.
Lena
Han ringte min telefon. La den gå.
Sam
Han ber deg finne meg. Skru opp.
Lena
Han visste at du var i leiligheten. Hvorfor ringte han ikke fasttelefonen?
Sam
Fordi jeg hadde sluttet å svare etter at han gjemte passet mitt.
Lena
Gjemte han passet ditt?
Sam
Den uka jeg skulle på intervju i Oslo. Han sa at han måtte ha tatt feil av mitt og sitt. Jeg avbestilte flyet.
Lena
Du fortalte meg at arbeidsgiveren utsatte intervjuet.
Beskjeden fortsetter. Sinnet til Sam mister retning mens faren nevner jobben, det skjulte passet og morgenen Sam pakket ut kofferten.
Sam
Hør.
Sam
Han sier at han øvde på å falle før jeg kom inn i rommet.
Sam
Ikke gjør det snillere. Han ville at jeg skulle være redd nok til å bli. Han visste nøyaktig hvilken del av sykdommen som var ekte, og hvilken del som virket.
Lena
Han sier at leiligheten skal selges. Pengene er dine.
Sam
Nei. Han sier at valget er mitt. Det er ikke det samme.
Lena
Jeg trodde beskjeden ga meg skylden for at jeg ikke kom. Jeg hørte bare det første minuttet.
Sam
Du stoppet før den sluttet å handle om deg.
Sam
Send meg en kopi. Så sletter du den fra telefonen din.
Lena
Det var du som ville bevare den.
Sam
Jeg vil ha beskjeden. Jeg vil ikke ha den liggende klar i lommen din hver gang jeg tar en avgjørelse du misliker.
Lena sender filen, venter til Sams telefon bekrefter mottaket og sletter så talemeldingen sin. Sam legger selv telefonsvareren i esken, men lar notatboken ligge på gulvet mellom dem.
Lena
Sendt.