EXT. KAFÉ - DAG
Jonah tar tak i hendene til bestefaren og flytter dem vekk fra kragen. Hans egen underarm er full av kulepennskrift.
Stopp. Ned med hendene. La kragen være, jeg fikser kragen. Okei. Hun kommer klokka fire. Nå er den tre femtien. Det er ni minutter, og jeg har elleve regler. De står på armen min. Ikke se på armen min. Se på meg.
Regel én. Ikke nevn kneet. Ingen vil høre om kneet på første date. Jeg vil ikke høre om kneet, og jeg er glad i deg.
Regel to. Still henne et spørsmål. Så, og dette er det vanskelige, venter du. Ikke svar for henne. Du gjør det. Du spurte han i bakeriet om han hadde det travelt, og så sa du 'det tenker jeg nok' og gikk.
Regel tre. Hvis hun bestiller kake, bestiller du kake. Hvis hun lar være, kan ikke du la være å bestille kake og så spise hennes. Den er fra bestemor. Unnskyld. Men den står på armen min, så.
Regel fire til sju handler om hatten. Kort sagt, ingen hatt.
Regel åtte, penger. Du betaler. Med mindre hun vil betale. Da protesterer du, men ikke for mye, to ganger, og den tredje gangen lar du henne vinne og sier: 'Neste gang, da.' Sånn blir det en neste gang. Det har jeg lest.
Har du gjort dette før? Bortsett fra med bestemor? Nei? Ikke jeg heller. Okei. Da er vi like langt. Det går fint. Det er egentlig bra.
Hvorfor ser du på døra. Er det henne? Den grønne kåpa? Okei. Glem reglene. Regel ni er pust. Jeg klarer ikke å lese ti og elleve, jeg har svettet på dem.
Gi meg hånda di. Jeg skriver 'still et spørsmål' på den. Med liten skrift, så hun ikke ser det. Kom igjen. Gå. Jeg er på busstoppet. Hvis det går dårlig, hoster jeg.