Depositumet

Greit. Jeg skal holde meg rolig, for jeg har lest leiekontrakten, og der står det 'rimelig', og jeg vil gjerne være rimelig mens du er her, så det er notert når du ikke er det, senere, i en e-post.

Veggen er grønn. Jeg godtar at veggen er grønn. Den heter Dyp Bregne, den kostet trettito pund, og jeg malte kantene med en totommers pensel, og det er, uansett målestokk, en vakker kant. Forrige leietaker etterlot et stjernebilde av Blu Tack. Jeg har etterlatt håndverk.

Så. Hvorfor er den grønn. Du husker nok november. Det gjør du fordi jeg sendte e-post den fjerde og den ellevte og den nittende, og etter det sluttet jeg å bruke datoer og brukte bare ordet 'fortsatt'. Bak den veggen går røret fra badet ovenpå. Det var en flekk på pussen på størrelse med en middagstallerken, og til jul var den på størrelse med et middagsselskap, og den var brun og hadde ambisjoner.

Magnolia dekker ikke en brun flekk. Jeg prøvde. Tre strøk. Den kom gjennom igjen som et ansikt i en skrekkfilm, svakt, om kvelden, når jeg hadde gjester. Dyp Bregne er den eneste fargen i butikken som dekker en fuktflekk. Det vet jeg fordi mannen i butikken sa: 'Hva skal du dekke?' og jeg beskrev den, og han gikk og hentet denne uten ett ord til.

Så slik jeg ser det, er veggen grønn fordi du ikke fikset et rør, og jeg vil heller ha en grønn vegg enn et brunt tak, og depositumet mitt er åtte hundre og femti pund. Jeg har satt boksen i skapet under vasken. Det er nok til ett strøk til. Du får bruk for det rundt februar.