Slik øver du på scener i et språk som ikke er morsmålet ditt

Jeg vokste opp med dansk. Det meste av det profesjonelle arbeidet mitt er på engelsk. Det gapet mellom språket jeg tenker på og språket jeg spiller på har preget nesten alt ved måten jeg øver.

Hvis du jobber i et språk som ikke er morsmålet ditt - og i Skandinavia gjør de fleste av oss det på et tidspunkt - kjenner du den spesifikke angsten det skaper. Det handler ikke bare om å få ordene riktige. Det handler om å høres ut som om du hører hjemme i scenen. Som om ordene er dine, ikke lånte.

Her er det jeg har funnet ut, for det meste på den harde måten. De generelle innøvingsteknikkene i den komplette guiden til å øve alene gjelder fortsatt. Dette innlegget handler om det ekstra laget du bærer når scenen er på andrespråket ditt.

Aksefellen

Den vanligste feilen tospråklige skuespillere gjør, er å bruke all innøvingstiden på uttale. Du driller lydene, glatter ut vokalene, flater ut melodien fra morsmålet til du høres akseptabelt nøytral ut. Så går du inn i rommet og leverer en teknisk ren lesning uten noen karakter under.

Aksent-arbeid betyr noe. Men det er ikke skuespill. Har du brukt nitti minutter på den amerikanske R-en og null minutter på hva karakteren din vil, har du forberedt feil ting. Castere kan jobbe med en svak aksent. De kan ikke jobbe med en tom fremføring.

Min tilnærming nå er å dele opp arbeidet. Jeg jobber med uttale separat - i bilen, mens jeg lager mat, bare for å få munnen rundt lydene. Den faktiske sceneøvingen handler om karakter, intensjon og forhold, akkurat som den ville gjort på morsmålet mitt. Aksenten er et lag oppå, ikke grunnlaget.

Tenk på språket

Det finnes et stadium i språkferdighet der du slutter å oversette i hodet og begynner å tenke direkte på andrespråket. Innen skuespill må du komme dit med karakterens dialog spesifikt, selv om du ikke er der i hverdagslivet.

Ikke øv ved å lese replikken på engelsk, forstå den på dansk, og så oversette svaret tilbake til engelsk. Den loopen er for treg. Innen du er gjennom den, er øyeblikket borte.

Jobb med scenen på opptreningsspråket fra starten. Hvis du trenger å sjekke betydningen av noe, slå det opp én gang og legg deretter oversettelsen bort. Bli i språket.

Høre de andre replikkene snakket høyt

Her skaper det å jobbe på andrespråket et spesifikt innøvingsproblem. Når du leser den andre karakterens replikker stille, hører du dem i din egen aksent, i din egen hastighet, med dine egne rytmiske mønstre. Men i opptredenen vil du høre dem fremført av en morsmålsbruker med helt annen musikk.

Rytmen i engelsk er ikke rytmen i dansk eller svensk eller norsk. Trykkene faller annerledes. Har du bare hørt scenen i ditt eget hode, kan det virkelig kaste deg av sporet første gang du hører den snakket nativt. Plutselig høres cuene annerledes ut enn det du øvde på, og du er et halvt taktslag bak for resten av scenen.

Det er derfor å høre dialogen snakket høyt under innøving betyr enda mer når du jobber på andrespråket. En morsmålstalende partner er ideelt. En innøvingsapp som blablabla fungerer godt også - du hører de andre karakterenes replikker på opptreningsspråket, noe som trener øret ditt for rytmen du vil møte på settet.

Mening over nøyaktighet

Å perfeksjonere hvert fonem er mindre viktig enn å forstå hver replikk. Jeg har sett skuespillere levere dialogen sin med feilfri uttale og så gå blank under den andre karakterens replikker fordi de ikke fullt ut forstod hva som ble sagt til dem. De memorerte lyder uten å absorbere mening.

Før du bekymrer deg for hvordan du sier noe, pass på at du vet nøyaktig hva du sier. Gå gjennom hele scenen og bekreft at du forstår hvert ord, hvert idiom, hver kulturell referanse. Engelsk er fullt av uttrykk som ikke oversetter direkte. Spiller du dem bokstavelig i hodet ditt, går du glipp av scenen. Sceneanalyse gjør dobbelt arbeid her. Meningsarbeidet og språkarbeidet smelter sammen til én gjennomgang.

Fysisk språk er universelt

Når ordene kjennes fremmede og stive i munnen, går jeg tilbake til kroppen. Jeg spiller scenen fysisk - bevegelser, gestikk, pust - uten å si noe. Så legger jeg ordene tilbake oppå. Det forankrer fremføringen i noe som ikke er avhengig av språkferdighet. Kroppen vet hva den gjør selv når munnen er usikker.

Selvsikkerhetsproblem

Det er en emosjonell dimensjon ved å opptre på andrespråket som ikke snakkes om nok. Du føler deg eksponert. Du bekymrer deg for at du høres dum ut, eller umoden, eller at vokabularet ditt er for begrenset. Den usikkerheten kan få deg til å spille det trygt. Lite. Stille.

Kjemp mot den instinkten. Casting tok deg ikke inn på tross av aksenten din - de tok deg inn på grunn av hvem du er som skuespiller. Eie det språket du har. Forstå scenen dypt nok til at ordene kjennes som dine, selv om de kommer fra en annen del av hjernen enn morsmålet ditt.

Aksenten vil alltid være der, i hvert fall litt. Det er skuespillet som får dem til å glemme den.