Derfor bygde jeg blablabla

Det finnes en grimase folk lager når du spør om å øve replikker. Ikke irritasjon, akkurat. Mer som... resignasjon. De er glad i deg. De gjør det. Men dere vet begge at det er fjerde gangen denne uken og scenen ikke har endret seg.

Kjæresten min har lest den samme monologoppsettingen kanskje femti ganger. Venner har sluttet å ta telefonen. Og jeg forstår det, jeg har vært på den andre siden også. Når noen spør meg om å hjelpe til med en scene, sier jeg ja. Alltid. Men et sted rundt tredje gjennomgang sitter jeg og teller replikkene til vi er ferdige.

Alle skuespillere jeg kjenner har dette problemet. Du trenger noen til å lese de andre rollene. Noen tålmodig, tilgjengelig på merkelige tider, villig til å ta den én gang til. Og én gang til.

Ingen vil være den personen. Og ingen vil fortsette å spørre.

Lenge aksepterte jeg det bare. Du er skuespiller, du trenger en medspiller, du plager folk. Men på et tidspunkt sluttet jeg å akseptere det og begynte å bygge.

blablabla er en innøvingspartner på telefonen din. Du legger inn scenen, velger karakteren din, og den leser de andre rollene. Den venter mens du sier replikkene dine. Det er alt.

Den ene regelen jeg bygde alt rundt: avbryt aldri skuespilleren.

I dag ligger den i App Store.

Last ned blablabla