Slik er du en god selftape reader (og når du bør takke nei)

Telefonen ringer klokka ni. "Har du mulighet til å lese på selftapen min i kveld? Den skal inn i morgen." Du sier ja, fordi noen leste for deg forrige måned, og sånn fungerer dette.

Det ingen sier høyt: de fleste skuespillere bruker langt mer tid utenfor kamera på å lese for andre enn foran kamera og bli lest for. Og nesten ingen av oss har noen gang lært hvordan. En god reader er usynlig. En dårlig dukker opp midt i en annens audition, i takene som aldri helt satt. Jobben er enkel, men det er en jobb. Her er hvordan du gjør den ordentlig, og det mer ærlige spørsmålet som ligger under: når er tjenesten feil verktøy til å begynne med.

Hva en god selftape reader faktisk gjør

Du er ikke i scenen. Du er veggen skuespilleren kaster ballen mot, og en god vegg gir alltid en ren retur.

Hold deg litt roligere enn dem. Skuespilleren er i fokus på selftapen, du er støtte. Skru volumet ett hakk ned fra deres. Hører casting deg like tydelig som den som har audition, er du for høy.

Ikke spill. Dette er det de fleste readere gjør feil, som oftest fordi de er greie. Du vil hjelpe, så du gir en stor, engasjert lesing. Men en reader som tar sterke valg drar skuespilleren bort fra sine egne. Jobben din er å gi dem noe ekte å svare på, ikke å vinne scenen. Mat replikkene. Mén dem nok til at de blir ekte. Og trekk deg så unna.

Sitt nær linsen, på den ene siden, og bli der. Hvor skuespilleren ser, bestemmes av hvor du er. Beveger du deg, vandrer blikket deres, og casting ser en skuespiller som leter rundt i rommet. Velg en plass rett ved siden av kameraet, så nær det som mulig uten å være i bildet, og hold den gjennom hele scenen.

Les det likt i hvert take. Dette er den delen venner aldri skjønner at de gjør galt. Skuespilleren justerer, take for take, og leter etter versjonen som funker. De klarer bare å se hva som endret seg hvis det du mater dem med holder seg stabilt. En reader som leser det ferskt og annerledes for hvert take flytter målstengene mens noen prøver å sikte.

La dem puste. Når skuespilleren tar et ekstra beat før en replikk, vent på det. Ikke forhast deg inn i overlappingen. Hele grunnen til at en live reader slår et opptak, er at et opptak ikke kan vente, og det kan du. Så vent.

Og les replikkene dine, ingenting annet. Ikke sceneanvisningene, ikke "og så snur hun seg," med mindre de ber om det. Siden er siden.

Når et menneske som leser svekker tapen

Ingenting av dette er vanskelig. Problemet er at de som er ledige til å lese for deg klokka ni på en tirsdag, sjelden er i stand til å gjøre det bra, og vi later alle som om det er greit.

En trøtt venn leser det forskjellig hver gang. De mener det godt og får ikke gjort noe med det; oppmerksomheten sklir, og lesingen sklir med den. Noen av dem spiller, stort og rundhåndet, og drar deg vekk fra replikken din uten at de aner det. De fleste har to-tre take i seg før energien daler, og ditt beste take er gjerne take ti. Du kjenner på tålmodigheten deres som tikker, og du slår deg til ro med "godt nok" tre take for tidlig.

Så er det den delen som ikke har noe med ferdigheter å gjøre. Å be noen lese den andre rollen for femte gang denne måneden føles som å be om en nyre. Så du slutter å spørre. Du tar opp deg selv mens du leser begge rollene, eller du dropper innøvingen og filmer den rått, og selftapen viser det.

Dette er ikke et argument mot readere av kjøtt og blod. En som virkelig er god, til stede og stødig og villig til å ta en til, er fortsatt den beste medspilleren du kan ha til en selftape. Det er et argument mot den stille antakelsen om at hvilken som helst lesing fra et menneske slår alternativene. En middelmådig, utslitt lesing på én gjennomkjøring gjør ikke det.

Når du bør takke nei til tjenesten

Se på hva som faktisk løfter selftapen: jevnhet, antall take du får, om readeren venter på deg, og om de er der i det hele tatt. En tålmodig app-reader slår en trøtt venn på alle fire.

Det er det tomrommet blablabla ble bygget for. Den leser alle de andre rollene, på samme nivå i take elleve som i take én, venter så lenge du trenger før den går videre, og den er der klokka ett om natten når selftapen skal inn klokka tolv. Du kjører den utenfor kamera som reader, og casting vet aldri at den er der. De hører en ren, stødig stemme som mater deg replikker. For en full gjennomgang av soloalternativene, inkludert det å ta opp deg selv og det å la telefonen lese replikkene, og hvor begge kommer til kort, har jeg skrevet om det i hvordan du tar en selftape uten reader.

Jeg er ærlig om begrensningen, slik jeg er i alle disse tekstene. En app overrasker deg ikke. En god reader av kjøtt og blod kommer med noe uventet, tar et rart valg, tenner noe du ikke hadde planlagt. Appen leser det rent og jevnt, som er akkurat det du vil ha mens du låser rytmen og får takene i boks, og akkurat det du ikke vil ha på tiende runde, når du må bryte ditt eget mønster. Bruk den til jevnheten. Ha med deg et godt menneske når du finner et. De fleste uker klarer du ikke det, og det er hele poenget.

Når du er den som leser

Når det er din tur til å lese for noen andre, her er kortversjonen. Sitt ved linsen og hold plassen din. Hold deg ett hakk roligere enn dem. Les det likt i hvert take. Gi dem flere take enn du tror de trenger. Ikke spill, og ikke stress dem. Det er hele håndverket.

Vær den readeren du selv ville hatt klokka ni på en tirsdag. De gode blir spurt igjen. De gjør seg også fortjent til å kunne spørre selv, og i denne bransjen er det den valutaen som teller. Hva casting faktisk legger merke til når en selftape funker eller ikke, er et eget tema, og jeg har skrevet om det i hva castingledere ser etter i selftapes, men en ren reader er det meste av forskjellen du selv kan styre.

Telefonen klokka ni kommer til å ringe igjen. Si ja når du kan gjøre det ordentlig. Og når du ikke kan, bør ingen måtte velge mellom en dårlig reader og ingen innøving i det hele tatt. Resten av bildet for soloinnøving, fra scenearbeid til pugging til selve selftapen, finner du i den komplette guiden til å øve alene.

Last ned blablabla på App Store