Måken: Nina og Trepljov

Trepljov

Nina! Nina! Det er du... du... Jeg hadde en anelse, hele dagen har sjelen min vært så forferdelig urolig. Å, min gode, min kjære, hun er kommet! Vi skal ikke gråte, ikke gråte.

Nina

Det er noen her.

Trepljov

Ingen.

Nina

Lås dørene, ellers kommer noen inn.

Trepljov

Ingen kommer inn.

Nina

Jeg vet at Irina Nikolajevna er her. Lås dørene...

Trepljov

Det er ingen lås her. Jeg setter en stol for. Ikke vær redd, ingen kommer inn.

Nina

La meg se på deg. Så varmt, så godt... Den gangen var dette dagligstuen. Har jeg forandret meg mye?

Trepljov

Ja... Du har blitt tynnere, og øynene dine har blitt større. Nina, det er så rart å se deg. Hvorfor ville du ikke slippe meg inn til deg? Hvorfor har du ikke kommet før nå? Jeg vet at du har bodd her nesten en uke... Jeg gikk bort til deg flere ganger hver dag og sto under vinduet ditt som en tigger.

Nina

Jeg var redd du hatet meg. Hver natt drømmer jeg at du ser på meg og ikke kjenner meg igjen. Om du bare visste! Helt siden jeg kom, har jeg gått her... rundt sjøen. Jeg var ved huset ditt mange ganger og våget ikke gå inn. La oss sette oss. La oss sette oss og snakke, snakke. Det er godt her, varmt, koselig... Hører du vinden? Turgenjev har et sted: «Godt er det for den som i slike netter sitter under tak, som har en varm krok.» Jeg er en måke... Nei, ikke det. Hva var det jeg sa? Ja... Turgenjev... «Og måtte Herren hjelpe alle hjemløse vandrere»... Det er ingenting.

Trepljov

Nina, nå igjen... Nina!

Nina

Det er ingenting, det letter... Jeg har ikke grått på to år. I går, sent på kvelden, gikk jeg ut i hagen for å se om teatret vårt fortsatt sto. Og det står der ennå. Jeg gråt for første gang på to år, og det lettet, det ble klarere i sjelen. Ser du, nå gråter jeg ikke lenger. Så du er blitt forfatter... Du er forfatter, jeg er skuespiller... Nå er vi også dratt inn i malstrømmen... Jeg levde glad, som et barn: Jeg våknet om morgenen og begynte å synge; jeg elsket deg, drømte om berømmelse, og nå? I morgen tidlig skal jeg til Jelets på tredje klasse... sammen med bønder, og i Jelets kommer dannede kjøpmenn til å plage meg med sine elskverdigheter. Livet er grovt!

Trepljov

Hvorfor til Jelets?

Nina

Jeg har tatt engasjement for hele vinteren. Det er på tide å dra.

Trepljov

Nina, jeg forbannet deg, hatet deg, rev i stykker brevene og fotografiene dine, men hvert minutt visste jeg at sjelen min er bundet til deg for alltid. Jeg klarer ikke å slutte å elske deg, Nina. Siden jeg mistet deg og begynte å bli trykt, har livet vært uutholdelig for meg, jeg lider... Det var som om ungdommen min plutselig ble revet av meg, og det føles som om jeg har levd i nitti år. Jeg roper på deg, kysser jorden du har gått på; hvor jeg enn ser, ser jeg ansiktet ditt, det milde smilet som lyste for meg i de beste årene av mitt liv...

Nina

Hvorfor snakker han sånn, hvorfor snakker han sånn?

Trepljov

Jeg er ensom, ingen varmer meg med sin hengivenhet, jeg fryser som i et kjellerhvelv, og hva jeg enn skriver, blir det tørt, hardt, mørkt. Bli her, Nina, jeg ber deg, eller la meg reise med deg! Nina, hvorfor? For Guds skyld, Nina...