Macbeth: beslutningen om å drepe Duncan

Lady Macbeth

Han er nesten ferdig med å spise. Hvorfor gikk du fra salen?

Macbeth

Har han spurt etter meg?

Lady Macbeth

Vet du ikke at han har det?

Macbeth

Vi går ikke videre med denne saken. Han har æret meg nylig, og jeg har vunnet Gylne ord fra folk av alle slag, Som bør bæres nå, mens glansen ennå er ny, Og ikke kastes bort så snart.

Lady Macbeth

Var håpet fullt, Som du kledde deg i? Har det sovet siden? Og våkner det nå, så grønt og blekt, Ved det det gjorde så fritt? Fra nå av Regner jeg din kjærlighet for like mye. Er du redd For å være den samme i handling og i mot Som du er i lyst? Vil du ha det Som du selv kaller livets pryd, Og leve som en feiging i dine egne øyne, Og la «jeg tør ikke» følge etter «jeg vil», Som den stakkars katten i ordtaket?

Macbeth

Ti stille, er du snill! Jeg tør gjøre alt som sømmer seg en mann; Den som tør mer, er ingen.

Lady Macbeth

Hvilket dyr var det da, Som fikk deg til å røpe denne planen for meg? Da du våget det, da var du en mann; Og for å bli mer enn det du var, ville du Bli så mye mer en mann. Verken tid eller sted Passet den gangen, og likevel ville du skape begge: Nå har de skapt seg selv, og nettopp at de passer, Gjør deg til ingenting. Jeg har gitt bryst, og vet Hvor ømt det er å elske barnet som dier meg: Jeg ville, mens det smilte opp til meg, Ha revet brystvorten ut av de tannløse gommene Og knust skallen på det, hadde jeg sverget slik som du Har sverget på dette.

Macbeth

Og hvis vi mislykkes?

Lady Macbeth

Vi, mislykkes? Skru bare motet ditt fast til det sitter, Så mislykkes vi ikke. Når Duncan sover (Og dagens harde reise skal nok lokke Ham inn i dyp søvn), skal jeg få hans to kammertjenere Så fulle av vin og drikkelag At minnet, hjernens vaktmann, Blir bare damp, og fornuftens beholder Bare en destillerkolbe: Når de i grisesøvn Ligger gjennomvåte som om de var døde, Hva kan ikke du og jeg gjøre med Den ubevoktede Duncan? Hva kan vi ikke legge på Hans svampete vakter, som skal bære skylden For vårt store drap?

Macbeth

Fød bare guttebarn; For ditt uforferdede stoff burde ikke forme Annet enn menn. Vil ikke alle tro, Når vi har merket de to søvnige med blod, De fra hans eget kammer, og brukt deres egne dolker, At det var de som gjorde det?

Lady Macbeth

Hvem tør tro noe annet, Når vi får sorgen og klagen vår til å brøle Over hans død?

Macbeth

Jeg er bestemt, og spenner Hver muskel i meg til denne grufulle dåd. Gå nå, og narr tiden med det vakreste skinn: Et falskt ansikt må skjule hva det falske hjertet har i sinn.