Romeo og Julie: balkongscenen

Romeo

Jeg tar deg på ordet. Kall meg bare kjærlighet, Så er jeg døpt på nytt. Fra denne stund Vil jeg aldri mer hete Romeo.

Julie

Hvem er du, som skjult av nattens mørke Snubler inn i mine hemmeligheter?

Romeo

Med et navn Vet jeg ikke hvordan jeg skal si deg hvem jeg er. Mitt navn, du kjære helgen, hater jeg, Fordi det er en fiende av deg. Sto det skrevet her, rev jeg ordet i stykker.

Julie

Mitt øre har ennå ikke drukket hundre ord Fra dine lepper, men jeg kjenner klangen. Er du ikke Romeo, og en Montague?

Romeo

Ingen av delene, skjønne pike, hvis du misliker dem.

Julie

Hvordan kom du hit, si meg det, og hvorfor? Hagemuren er høy og vond å klatre over, Og stedet er døden, når du tenker på hvem du er, Om noen av mine slektninger finner deg her.

Romeo

På kjærlighetens lette vinger fløy jeg over muren, For murer av stein kan ikke stenge kjærligheten ute, Og det kjærligheten kan gjøre, våger den å prøve: Derfor kan ikke dine slektninger stanse meg.

Julie

Hvis de ser deg, så dreper de deg.

Romeo

Akk, det ligger mer fare i ditt øye Enn i tjue av deres sverd. Se bare mildt på meg, Så er jeg vernet mot all deres fiendskap.

Julie

Ikke for alt i verden vil jeg at de skal se deg her.

Romeo

Jeg har nattens kappe til å skjule meg for dem, Og elsker du meg ikke, la dem bare finne meg her. Det er bedre at mitt liv blir endt av deres hat Enn at døden blir utsatt, og jeg mangler din kjærlighet.

Julie

Hvem viste deg veien hit til dette stedet?

Romeo

Kjærligheten, som først fikk meg til å spørre; Den lånte meg råd, og jeg lånte den mine øyne. Jeg er ingen los, men var du like langt borte Som den fjerne kysten som skylles av det ytterste hav, Ville jeg våge ferden for en slik last.

Julie

Du vet at nattens maske dekker mitt ansikt, Ellers ville en pikes rødme farge mine kinn For det du hørte meg si her i kveld. Gjerne holdt jeg på formen, gjerne, gjerne nektet jeg Det jeg har sagt; men farvel med høfligheten. Elsker du meg? Jeg vet du sier ja, Og jeg vil ta deg på ordet. Men sverger du, Kan du vise deg falsk. Når elskende sverger falskt, Sies det at Jupiter ler. Å, kjære Romeo, Hvis du elsker, så si det ærlig. Eller tror du at jeg er altfor lett å vinne, Skal jeg rynke brynet, være vrang og si deg nei, Så du må fri til meg. Men ellers ikke, for alt i verden. Sant nok, vakre Montague, jeg er for forelsket, Og derfor kan du tro at jeg er lettsindig. Men stol på meg, min herre, jeg skal vise meg mer tro Enn de som har mer list til å spille kjølig. Jeg burde vært mer kjølig, det må jeg innrømme, Men du lyttet, før jeg visste ordet av det, Til min sanne kjærlighet. Så tilgi meg, Og tro ikke at jeg gir etter av lettsindig kjærlighet, Selv om det var den mørke natten som avslørte den.

Romeo

Min frue, ved den hellige månen der jeg sverger, Som kler med sølv hver topp i frukthagen...

Julie

Å, sverg ikke ved månen, den troløse månen, Som skifter hver måned i sin runde bane, Så ikke din kjærlighet blir like skiftende.

Romeo

Hva skal jeg sverge ved?

Julie

Ikke sverg i det hele tatt. Eller vil du, så sverg ved ditt eget kjære jeg, Som er den gud jeg tilber, Og jeg skal tro deg.