Cyrano: nesetiraden

Kavalerisk: «Hva, min venn, er slike knagger blitt mote? Der kan du henge hatten, du slipper å rote!» Høystemt: «Ingen vind, du mektige nese, kan gi deg snue, Bare mistralen kan få hele deg til å nyse!» Dramatisk: «Det er Rødehavet når den blør!» Beundrende: «For et skilt for en parfymør!» Lyrisk: «Er det et sneglehus, er du en triton?» Naiv: «Når er dette monumentet åpent for publikum?» Ærbødig: «Tillat meg, herre, å hilse Dem ærbødig: Her har vi en mann med fasade, det er tydelig!» Bondsk: «Hæ, hva? Er'e ei nase, detta? Næ, sjø! Det er'n diger nepe eller'n dvergmelon, vettu!» Militært: «Sikt mot kavaleriet!» Praktisk: «Vil De legge den ut i lotteri? Ja visst, min herre, den blir hovedgevinsten!»

Og til sist, med et hulk, som parodi på Pyramus: «Se, der er nesen som har ødelagt harmonien i sin herres ansikt! Den rødmer, forræderen!»

Det, min kjære, er omtrent hva De kunne ha sagt meg Om De hadde litt vidd og kunne bokstavene Deres: Men vidd, De ynkeligste av alle skapninger, Har De aldri hatt et eneste fnugg av, og av bokstaver Har De bare de tre som staver ordet: sau! Og hadde De enda hatt den oppfinnsomheten som skal til For her, foran disse fornemme galleriene, Å servere meg alle disse galne spøkene, Så ville De ikke fått sagt en fjerdedel Av halvparten av begynnelsen på én, for Jeg serverer dem selv, og med glød nok, Men jeg tillater ikke at en annen serverer dem til meg.